Når det blir stille - og hvorfor det noen ganger er nødvendig

Noen ganger blir det stille rundt oss. Ikke fordi noe dramatisk har skjedd. Ikke fordi alt har gått galt.

Men fordi noe i oss begynner å si ifra. Slik var det for meg. Det kom ikke brått. Mer som en langsom tilbaketrekning jeg først ikke helt la merke til.

Jeg begynte å si nei til ting jeg tidligere ville sagt ja til.

Små ting. Som en kaffekopp jeg før gledet meg til – men som nå kjentes som et fjell å bestige. Ikke fordi jeg ikke ville – men fordi det kostet mer enn før. Tempoet som en gang ga meg energi, begynte å kreve mer enn det ga.

Og likevel gjorde jeg det jeg alltid hadde gjort: jeg fortsatte litt til.

Jeg sa til meg selv at det sikkert gikk over. At jeg bare måtte holde ut litt til. At det ikke var noe å gjøre et nummer av. Men for meg var ikke stillheten et valg der og da. Den var et behov jeg ikke lenger klarte å overse. Jeg oppdaget at jeg var på vei inn i et gammelt mønster igjen. Ikke fordi jeg gjorde noe «feil» –men fordi jeg hadde begynt å presse meg selv mer enn jeg egentlig tålte.

Det var da jeg stoppet opp. Ikke for å gi opp.

Men for å ta vare på meg selv før det gikk for langt.

Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our response. — Viktor Frankl

Når stillhet blir et signal

Stillhet kommer sjelden uten grunn. Ofte sniker den seg inn før vi selv er helt klar over det. Man blir litt mindre tilgjengelig. Sosiale invitasjoner føles tyngre enn før. Det som tidligere ga energi, kan begynne å tappe. Dette er ikke nødvendigvis tegn på svakhet. Ofte er det kroppens og hodets måte å si ifra på – før det blir for mye.

Å ta signalene på alvor

Jeg har selv erfart hvor lett det er å overse disse signalene. Spesielt når man er vant til å stå i mye ansvar og har lært seg å «holde det gående». Når tempoet øker over tid, og pausene forsvinner litt etter litt, er det lett å havne tilbake i gamle spor. For meg ble det viktig å stoppe opp før det stoppet meg. Å justere kursen mens det fortsatt var mulig – i stedet for å presse videre av gammel vane.

Mental styrke handler også om å stoppe

Mental styrke blir ofte forbundet med å tåle mer, stå lengre i det, eller presse seg gjennom. Min erfaring er at ekte mental styrkeogså handler om noe annet:å vite når det er klokt å stoppe opp. Å gi seg selv rom til å kjenne etter. Å justere retning før det blir nødvendig å reparere. Stillhet kan være et slikt rom.Ikke som et fravær –men som en bevisst pause.

Videre

Jeg deler ikke dette for å forklare meg, men fordi jeg vet hvor lett det er å overse egne signaler. Fremover vil jeg dele refleksjoner rundt indre uro, mental styrke og det å finne fotfeste når livet kjennes krevende.

Kanskje stillheten også har vært innom deg i det siste.