Hvordan jeg selv fant veien ut av kaos – og hva som hjalp meg videre
- Bjørn Storm
- 1. aug.
- 3 min lesing
Tankene tok aldri pause. Jeg følte meg aldri trygg. Ikke inni meg.
Coaching ble for meg et vendepunkt – ikke fordi noen fikset meg, men fordi jeg begynte å forstå hvordan jeg kunne møte meg selv med nye øyne.
Utenfra kunne det se ut som jeg hadde det greit. Jeg fungerte, gjorde det jeg skulle, smilte.
Men inni meg var det kaos. En uro jeg ikke fikk tak på. En stemme i hodet som kritiserte alt jeg gjorde.
Hadde jeg glemt noe? «Typisk deg.»
Sa jeg noe feil? «Der tabba du deg ut igjen.»
Prøvde jeg noe nytt? «Hva tror du du er god for, egentlig?»
Jeg gikk med lav selvfølelse, mye tankespinn, og en indre kritiker som aldri tok pause.
Og jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det.

Jeg begynte på coachingutdanning – og alt endret seg
Da jeg startet på coachingutdanning, var det mest fordi jeg ønsket å lære. Jeg tenkte det kunne være fint å ha med meg. Kanskje kunne jeg hjelpe andre.
Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte:
Dette må jeg bruke på meg selv først.
Vi coacha hverandre. Vi stilte hverandre spørsmål som gikk dypere enn vanlig. Vi lyttet – virkelig lyttet.
Og det var da jeg begynte å se meg selv på en ny måte.
To setninger som endret måten jeg møtte meg selv på
Det var mange øyeblikk som betydde noe. Men to setninger satte seg spesielt hos meg:
1. “Det fungerte ikke – da prøver jeg noe annet.”
Tidligere straffet jeg meg selv hver gang noe gikk galt.
Men denne setningen åpnet noe: Jeg kunne være nysgjerrig i stedet for dømmende.
Feil ble ikke lenger nederlag – de ble til læring.
2. “Det er ikke kritikk – det er tilbakemelding.”
Jeg ble fort trigget før. Noen kunne si noe som ikke engang var ment som noe stygt – og det stakk.
Men når jeg begynte å ta det som tilbakemelding, fikk jeg tilbake makta.
Da kunne jeg selv velge hva jeg ville gjøre med det – og ikke bli overveldet av følelsen av å være feil.
Men det var ikke bare to setninger
De setningene åpnet noe i meg. Men det var helheten i coachingprosessen som gjorde forskjellen.
Det å bli møtt uten dom.
Å få hjelp til å rydde i egne tanker.Å få spørsmål som fikk meg til å tenke nytt.
Å øve – igjen og igjen – på å møte meg selv med varme i stedet for kritikk.
Jeg merket at det var mulig å få det bedre. Ikke perfekt – men bedre.
Og det begynte med innsikt. Og trygghet.
Dette er noe jeg også har sett gang på gang som coach – både hos meg selv og klienter.
I dag hjelper jeg andre som står i det samme
Jeg jobber nå som coach – og bruker både min faglige bakgrunn og min personlige reise i møte med andre.
Ofte jobber jeg med menn som sliter med lav selvfølelse, tankespinn og indre uro.
Fordi jeg vet hvordan det føles.
Og fordi jeg vet at det er mulig å finne veien videre – når du får støtte.
Er dette noe du kjenner deg igjen i?
Vit at du ikke er alene.
Jeg tilbyr gratis introsamtale for deg som vil snakke med noen uten filter eller fasade. Kanskje er det første steget mot å få det litt bedre.
💬 Vil du snakke med meg – helt uforpliktende?
Comments