Når hodet tar en runde til

Klokka er kvart over to. Kroppen er sliten, men hodet har bestemt seg for å ta en runde til. Den samtalen på jobb. Det du burde ha sagt. Det du kanskje ikke burde ha sagt.

Utenpå fungerer alt. Du går på jobb, svarer på meldinger og er der for de rundt deg. Men inni går det på høygir, og ingen ser det.

Overtenkning kan føles som ansvar. Som om du løser noe hvis du bare kverner det lenge nok. Men det meste som skjer i hodet klokka to om natta er ikke problemløsning. Det er gjentakelse.

Det kan hjelpe å skille mellom å tenke og å tygge. Tenking tar deg et sted. Tygging tar deg tilbake til start.

Neste gang tankene går i ring, skriv ned én setning: Hva er det egentlig jeg er redd for? Det blir ofte mindre når det får ord.

Du trenger ikke fikse alt i natt.